Hvilken film så du sist?

[TMwtP]

Her er jeg enig med TMwtP på omtrent alle punkter (selv om jeg i motsetning til ham kan sette pris på film med litt kuk i)

Haha! Veldig bra.

Jaja, etter den noe aggressive karakteristikken kan jeg ikke annet enn å si at smaken er som baken. jeg synes den fungerer fint som en en romkom, hel greit og enkelt. Har den stående i hylla og stolt av det egentlig. Mener fortsatt at Apatow gjør de greiene bedre enn de fleste andre i bransjen.

Aggressiv, jo, det var kanskje det? Ville vel egentlig bare fremprovosere litt substans bak "dritfin og morsom". No harm intended.

[gunnarb]

Ok. Føler bare ikke for å argumentere så hardt for en film jeg koste meg ganske mye med når det åpenbart ligger så sterke negative følelser i luften rundt den. Den er ikke verdt det.

Derimot har jeg sett en film med relativt annerledes tematikk i helgen: Pandorum var faktisk en ganske så god science fiction/horror film. Ganske så mye smartere enn jeg hadde trodd på forhånd var den også, selv om den i perioder tyr til litt enkle "horder-av-monstre-løper-veldig-fort"-grep. Mørk, litt forvirret og spennende sak. Forresten så synes jeg Dennis Quaid ikke har forandret seg det spøtt på minst 20 år.

[JohnWayne]

Enig ang Pandorum. Med litt mer «retning», og litt mindre horder, tror jeg dette kunne blitt en klassiker.

[Fredrick]

Zerkalo (Tarkovskij, 1975)



En mann reflekterer over barndom, familie, liv og død og russisk historie. Det blir fristende å ty til intetsigende fraser som «hypnotiserende filmpoesi» når man ser Zerkalo for første gang. Her er det ingen tydelig narrativ struktur, Tarkovskij blander nåtid, fortid og framtid, drøm med virkelighet, og innimellom dukker det også opp historiske nyhetsklipp fra det virkelige liv. Jeg tenker som så at her er det nok ikke så viktig å bli klok på alt heller, men jeg sliter litt med å omfavne filmen som helhet. Mange store små øyeblikk hvor samspill mellom det visuelle og musikken er aldeles nydelig og klarer å formidle en stemning, men som helhet... ikke ennå.

En film som må modnes og antakeligvis vil tjene på et gjensyn.

[JohnWayne]

Lenge siden jeg så Zerkalo nå, men jeg husker fortsatt at jeg var fullstendig trollbundet av den scenen der vinden blåser gjennom kornåkeren. Var kanskje bare et «lucky shot», men «hypnotiserende filmpoesi» virker ikke upassende, nei.

Tarkovskij lagde vel denne som en selvbiografi, gjorde han ikke?

[fred ut]

Fredrick: Hvordan fikk du sett denne? Kosmorama?

Den er på DVD i Hong Kong, sjekk Yesasia.com for detaljer.

Macheads er en av to ferske Apple-dokumentarer som ligger gratis ute på finfine http://snagfilms.com . Flott side som er verdt en titt. Filmen er derimot kjedelig, tannløs og ufokusert. Den forsøker forklare hvor fint det var å være eplehore (som jeg liker å kalle det, jeg har etterhvert blitt en selv) den gangen man måtte sende hverandre nyhetsbrev i posten og de færreste hadde hørt om internet. Filmen forsøker periodevis å vise fram veldig rare eplefanatiker, tidvis å hylle Apple i gamle dager og tidvis å være en slags historikk. Ingen av delene funker, og når man klarer å få folk som Andy Inahtko til framstå som lite interessante er man rett og slett ingen god filmhåndverker. Får håpe den andre, Welcome to Macintosh, er bedre.

Dette skrives i en ammepause tjue minutter fra slutten av Belle de Jour som er rar og råbra. Dette er min første Bunuelfilm, og dette gir absolutt mersmak (bra siden boksen jeg har kjøpt har sju filmer til).

[Fredrick]

Lenge siden jeg så Zerkalo nå, men jeg husker fortsatt at jeg var fullstendig trollbundet av den scenen der vinden blåser gjennom kornåkeren. Var kanskje bare et «lucky shot», men «hypnotiserende filmpoesi» virker ikke upassende, nei.

Unektelig en fin scene. Det sies at Tarkovskij hadde to helikoptre til rådighet for å få til vindeffektene, hehe.

Tarkovskij lagde vel denne som en selvbiografi, gjorde han ikke?

Zerkalo regnes vel for å være hans mest personlige film og er delvis selvbiografisk, ja. Han fikk blant annet bygd en eksakt kopi av barndomshjemmet sitt til innspillingen for å gjenskape stemningen fra hans oppvekst, og er det ikke hans egen far som leser sine egne dikt i filmen? Det mener jeg at jeg har lest et sted. Så ja, dette er kanskje den Tarkovskij-filmen som er mest Tarkovskij, i både innhold, utførelse og tematikk. Vil jeg tro. Jeg har jo ikke sett så mange, når jeg tenker meg om.

Ikveld så jeg Alice in Wonderland (Burton, 2010). Gikk inn i salen med minimalt av forventninger og ble likevel skuffet. Jeg savner mer mystikk og galskap fra Burton her, istedet kjører han på med sjarmløs action og går seg vill i CGI-effekter. Det blir slitsomt i lengden. Og jeg kan umulig være den eneste som begynner å bli lei fjollerollene til Depp?

[TMwtP]

Do the Right Thing (Lee, 1989) oppdaget jeg ved en tilfeldighet gikk på Canal+ i kveld, og den hadde jeg ikke sett. Det skal vel være Spike Lees beste, dette? Den engasjerte ikke meg noe særlig, men det kan hende jeg rett og slett så den 20 år for sent.

[JohnWayne]

The Maltese Falcon (1941, Huston)
Gjensyn med en gammel favoritt her om dagen. Denne blir bare bedre og bedre. Bogart er the essence of cool, og paret med strålende biroller som Sydney Greenstreet, Peter Lorre og Elisha Cook, Jr er dette bare herlig! Film-noir blir ikke stort lekrere (visuelt) enn dette. 9/10

[TMwtP]

Silence (Shinoda, 1971). Forsøket på kristning av Japan på 1600-tallet, her ved noen portugisiske jesuittprester. Dette viser seg å være et langt lerret å bleke, spesielt da kristendommen blir forbudt som religion under oppholdet. Filmen er noe ujevn, men tar seg i grunnen opp undervegs. Det er også mulig å irritere seg ørlite over presentasjonen MoC har valgt å gi mhp undertekster. Når de snakker japansk er det greit, men når jesuittene - og japanerne som har "lært seg engelsk" snakker seg i mellom er det tekstet på japansk, samtidig som at artikulasjonen står til stryk. Vel, vel.
Samme fotograf som for Rashomon og en rekke andre japanske klassikere borger for en flott visuell opplevelse, i alle fall.

[Fredrick]

Etter min første Kurosawa-film idag, følte jeg at det var naturlig med et gjensyn av A Bug's Life, som jo i bunn og grunn er samme fortelling i ny forkledning. Blir like overrasket over hvor gøyal den egentlig er hver gang jeg ser den på ny, samtidig er det veldig tydelig at Pixar har kommet et godt stykke videre siden 1998.

[Zann]

Avsluttet Kosmorama i går med White Material og Limits of Control. Interessant kombo, ikke minst fordi Isaach De Bankolé spiller i begge filmene. I White material har han rollen som "Le boxeur", og gjett hva som står på fyrstikkeskene karakteren hans i Limits of Control hele bytter bort til alle han møter? Jada.

Likte White Material veldig godt, utrolig fascinerende portrett av en dame som nekter å gi seg mens leken er god. Forøvrig nydelig spilt av Isabelle Huppert. Den trykkende, nesten marerittaktige stemningen, skapt av liberal flashback-struktur, lekkert energisk foto (ikke av Claire Denis' faste samarbeidspartner Agnès Godard, som jeg trodde helt til nå) og like lekker filmmusikk av Tindersticks (nesten litt postrockaktig denne gangen!), gjør at dette blir noe mer enn nok en europeisk guilt trip i det voldsomme og ustabile Afrika.

Limits of Control likte jeg nesten enda bedre, hvis det i det hele tatt er mulig, nå som jeg fikk sett den på stort lerret. Slutten, som jeg første gang mistenkte for å være litt for konkret, litt for tett knyttet til politiske lesninger, funket bedre nå. Man må tåle at Bill Murrays karakter er oppført som "The American" i rollelisten, ellers er avslutningen kledelig mystisk og i filmens åpne ånd, mener jeg nå. Dette er i ferd med å bli litt av en idealfilm for meg, en perfekt lek med overflate, meningsdannelser, fiksjon og virkelighet, rituelle besvergelser istedet for historiefortelling, skikkelser istedet for karakterer, og gitarfeedback på lydsporet.

[gunnarb]

Jøss. Har ikke hørt om noen som har likt Limits of Control så godt som deg Zann. De aller fleste har vært svært så lunkne.

[Zann]

Ja, Roger Ebert, f.eks., hater den jo intenst. Men jeg er ikke helt alene om å like den, Film Comment er visst ekstremt positiv, og J. Hoberman i The Village Voice mener det er Jarmuch' beste siden Dead Man. (http://www.villagevoice.com/2009-04-29/ ... -dead-man/)

Selv tror jeg faktisk at jeg mener at det er hans beste siden Stranger Than Paradise.

[TMwtP]

Roger Ebert, ja. Han digger The Girl With the Dragon Tattoo, og anbefaler folk å ikke vente på remaken. Der har han nok et poeng.

Twenty-Four Eyes (Kinoshita, 1954)
En av Japans høyest elskede filmer, og nr 6 på Kinema Jumpo-listen. Det kan jeg nok forstå, denne rører nok ved en rekke tråder i hjertene hos japanerne. Filmen omhandler en lærerinnes liv og virke på et lite sted utenfor Osaka, i perioden fra 1928 til like etter andre verdenskrig. Vi får innblikk i de fattigslige vilkårene barna kommer fra og ser at de vokser opp eller faller fra på ulike måter. Melodrama? You bet! Men historien er nydelig.

[JohnWayne]

Shutter Island (2010, Scorsese)
Jeg fikk ikke med meg under fortekstene at denne var basert på en Lehane-roman, men jeg begynte å ane det underveis. «Krimgåten» er spennende og snedig lagt opp, dog kanskje litt løs i fisken noen steder underveis, og når payoffen kommer var min første tanke at dette har jeg sett før. Filmen er visuelt lytefri, og det mye mektig bra skuespill, men storyen vakler litt og ender dessverre opp som en mash-up av ting jeg har sett før – som var bedre (kanskje fordi det var fresht da?). Det var likevel mye å like her, så jeg lar tvilen komme den litt til gode, og ender på 7/10

[TMwtP]

Aliens i kveld, sist sett 16.8.2006. Tenk at denne filmen er 24 år! Den har stått seg veldig bra sammenlignet med det meste av action lagd etterpå. Det er noen småting som Cameron nok ville ha rettet på i dag, men sånn vil det vel nesten alltid være.

Fant forresten ut at 'Newt' ga seg etter én film, og at dette er henne i dag. http://www.tmz.com/2008/09/25/alien-resurrection/#

Edit: Alien: Resurrection (1997). Følte at jeg hadde bra utsjekk både på Alien og Alien3, men denne husket jeg ikke mye av. Den er jo ikke så dårlig denne som mange hevder. Det som er nokså håpløst er det monsteret til slutt, men ellers så takler Jeunet dette greit syns jeg. Må bemerke at jeg ikke er noen stor fan av Jeunets mest outrerte kulisser, men her er det jo ikke så fremtredende. Jeg lurer på om ikke Alien-franchisen er den som er mest rebootet for hver installasjon.

[Fredrick]

En ganske snill mann (Hans Petter Moland, 2010)

Ulrik (flott spilt av Stellan Skarsgård) slipper ut av fengsel etter tolv år bak lås og slå. Hans tidligere gangstersjef Jensen (Bjørn Floberg) ordner ham et sted å bo og jobb på et bilverksted, men forlanger i gjengjeld at han hevner seg på tysteren som fikk ham bura inne. Ulrik på sin side virker mer opptatt av å ta opp kontakten med sønnen han aldri har kjent, og få et nogenlunde normalt liv igjen. Tilsett et gjennomført eksentrisk og nevrotisk persongalleri, en god porsjon sex og fiskepudding, og man har En ganske snill mann i et nøtteskall.



Filmen oppleves ikke som spesielt original, og det virker ikke som Moland har stort flere ambisjoner enn å få oss til å le, men der lykkes han til gjengjeld godt. Spesielt Bjørn Sundquist gjør en fantastisk morsom innsats som sjefen på bilverkstedet som stadig kommer med sine lange betrakninger om livet, gjerne i ett åndedrag. Jeg kan godt forstå de som trekker paralleller til Coen-brødrene, ettersom det er flere ting her som godt kunne passet inn i deres filmunivers. For eksempel hovedpersonen sjøl, som strengt tatt gjør så godt han kan, men likevel havner i uheldige situasjoner han ikke har så mye kontroll over. For ikke å nevne det sære persongalleriet. Alt i alt, en ganske fornøyelig film.

[gunnarb]

Tror jeg glemte å skrive om Sauna som jeg så for noen uker siden. Den var nominert til Nordisk Råds Filmpris i fjor og er regissert av samme mann som gjorde Jade Warrior i 2006. Jeg forstår ikke finsk, og det er litt dumt siden den norske dvd-utgivelsen har undertekster som åpenbart ikke har vært gjennom et tenkende menneskes hjerne. Periodevis er det komplett umulig å forstå meningen bak det som sies i denne filmen, men den ser helt akseptabel ut i det minste. Den historiske settingen er ganske så tøff og det hviler en udefinerbar mystikk over hele denne filmen. Jeg hadde forventet at den skulle være hakket skumlere, men likevel er Anti-Jussi Annila en nordisk regissør å følge i tiden fremover. Han har stått bak to ganske så uvanlige prosjekter så langt, det skorter bare på en litt mer troverdig gjennomføring av materialet.

[Fredrick]

Sauna opplevde jeg som en ganske... tom film. Stil over substans, om du vil, og det kan jeg jo like, men her kicket jeg aldri helt på det. Men er enig i at den historiske settingen var stilig. Filmen hadde kanskje tjent på å være enda mer far-out? Jeg hadde også håpet på en mer guffen opplevelse, nemlig.